enskuespillershverdag

Vi fant MOSKUS!


Etter å ha syklet nærmere tre mil fant vi endelig en Moskusokse i fjellheimen.
Men først fant vi to hyggelige skruer fra NINA, Norsk Institutt for Naturforskning.




De visste det meste om Moskus. Og fremforalt visste de ALT om  hvite sjeldne fjellsommerfugler som jeg har glemt navnet på, Tistelsommerfugl, Spyfluer, Blåstrupe, Lauvsanger, Myrhauk, Sjittatrast ("Trast som sjit en stor blaut klatt i hauet på folk som kjæm i nærheita te trasten når`n he onga" ) og planter som gulbrækk-klægg?, primula scandinavium og ikke minst Mogop. En sjelden fjellplante som bare finnes i Himalaya og på Dovrefjell(!)


Mogop blomst

Dette var to særs hyggelige karer som bøy på kaffe i solveggen på overvåkingshytta si og ikke minst på et UTTALL historier om både FLORA og FAUNA. Det var heller ikke en ulempe at vi fra hytteveggen hadde direkte utsikt rett bort på den staselige moskusoksen som hadde slått seg til utenfor gjødselkjellern til en gammel låve ca 100 meter lenger bort. Da de to trivelige forskerne fra Nordmøre dessuten trakk opp et ganske avansert teleskop fra innervesten var lykken komplett for to byturister med lite moskuserfaring på samvittigheten.
Her kunne vi ta oksen nøyere i øyensyn når den småruslet fornøyd omkring og spiste gress, tok en liten tur inn for å  finne skygge i gjødselkjellern, klødde seg på ryggen  inn mot muren og til slutt  veltet seg ned  med alt ragget og tok seg en lur  i gresset.

Og mens vi satt og observerte vår raggete venn ved låven fikk jeg syn på noen mørkebrune flekker langt bort som beveget seg sakte nedover åssida. Det så ut som fire  moskuser og vår venn fra NINA innstemte: "Ja, de e heilt riktig ja, du sjer bra du. De e to kyr med kvær sin kalv sjer det ut før. Hves dokk sykle opp langs sandvæien her et stykke oppøver, fær dokk nok  sjå dæm litt nærmar  før no førsvinn dem ned på platået der sjer du"








Teleskop dukket plutselig opp fra ingensteder.


Så etter en god rastepause  tok vi syklene fatt med relativt såre rumper, og tråkket på opp bakkene igjen. Og ikke langt oppe i bakken fikk vi syn på kyrne. Og ikke lenge etter fikk kyrne syn på oss. To kyr med fullt utviklet morsinstinkt stirret rett på oss. "Det ser ut som den skraper med foten"  sa min samboer observant. "Se, nå gjør den andre det også."
"Ja, men de er jo sikkert 150 meter unna, var det ikke 50 meter unna som var en sikker avstand?"  
"Eh, nei, de sa det var 200 meter som var trygt"
"Åja, kanskje  vi skal sykle videre da..."
Som sagt så gjort. Vi syklet oppover bakken. Og hadde vi hatt samme fart opp bakkene tidligere  på dagen kunne vi sikkert besteget Snøhetta på en time!


Hvis man ser VELDIG NØYE ETTER ser man to brune flekker med hvitt på toppen til venstre i bildet...
Neste gang reiser vi MED kamera og dropper mobilkamera...


Mission Moskus ble i hvertfall fullført og det er vel en av de bedre "Kaffe med någgo attåt", eller rettere sagt oppi, jeg har inntatt. Ganske horisontalt i gresset i ettrmiddagssola på Hjerkinn Fjellstue med lammunger hoppende og sprettende rundt på alle kanter.

Bare en ting igjen og si egentlig : ANBEFALES!


www.hjerkinn.no



Det er vel lov å gå av sykkelen og gå opp bakken når man har blodsmak
i kjeften??